Leirskolelærere faglig oppdatering

Norsk Leirskoleforening: En gang i året møtes leirskolelærere for å bli kurset og oppdatert i regi av leirskoleforeningen. I år var de på Knaben Leirskole i Kvinesdal kommune.

Leirskolelærer samlet på kurs. I bakgrunnen det karakteristiske landemerket, Knabengruvene. (Bilde: FOTO NORDEN)

Norsk Leirskoleforening
Kommuner er flinke til å kurse og oppdatere lærere, men leirskolelærere faller litt imellom. De har ikke behov for de samme kursene som barne- og ungdomsskolelærere har.

Derfor arrangerer Norsk Leirskoleforening kurs for sine medlemmer, så de også blir faglig oppdaterte. Samtidig får de samlet seg for å diskutere felles temaer og interesser.

Kursene arrangeres en gang i året og i år samlet de seg i det nedlagte gruvesamfunnet, Knaben.

Kulturarv
Torild Skjetne fra Norges Kulturvernforbund holdt et foredrag om tematikken rundt kulturvern.

Alle leirskoler har formidling av kultur og historie i programmet sitt. Leirskoler er kulturforvaltere og formidlere. Hver elev vil i løpet av en leirskoleuke stå ved eller seile med et originalt og konkret kulturminne.

Det er denne kulturarven leirskolene viderefører til generasjon etter generasjon.

Friske barn, men …
Det kan skje uforutsette hendelser og skader. Repetisjon av grunnleggende 1. hjelp er derfor obligatorisk på kurset.

I tillegg holdt Maria Dyreborg Tversland, lege, et kurs om forebygging og symptomer på allergier og reaksjoner som elever kan få mens de er på leirskole. Hendelser som vepsestikk med alvorlige reaksjoner og huggormbitt kan ingen forutse, men det er noe leirskoler kan oppleve fra tid til annen.

Hypotermi, drukning, astma og sjokktilstand var også viktige temaer alle leirskolelærere må ha en viss viten om.

Øverste delen av gruvebyen.

Knaben gruver
Gruvesamfunnet Knaben var et aktivt og levende samfunn i ca. 100 år. Her utvant man molybden som både ble brukte i våpenindustrien under verdenskrigene og i stålindustrien.

Jan Rob fra Knaben Leirskole og Trond Setlo fra Knattholmen leirskole. Begge sitter i styret for Norsk Leirskoleforening hvor Trond er leder.

I 1973 ble driften lagt ned, da det ikke lenger var lønnsomt. I nyere tid har man igjen gjort et forsøk på å utvinne molybden, men driften har blitt satt på vent.

Leirskolelærere er ikke vanskelige å få med ut på tur og når de i tillegg får både se og høre om gruvenes historie, ble det lange og lærerike turer i heiane rundt Knaben og ned i gruvegangene. Her fikk dem formidlet slitet gruvearbeiderne hadde og som selv leirskolelærer ble imponert over.

Den kunnskapsrike formidleren på Knaben Leirskole, Jan Rob, ledet deltakerne rundt både over og under bakken. Heldige er de elevene som får komme på Knaben Leirskole og blir med ham på reisen i norsk gruvehistorie.

Leirskole, leirskoleforeningen og politikk
Norsk Leirskoleforeningen har de siste årene brukt resurser i det politiske landskapet både på stortinget og lokalt. Ca 80% av elevene i norske skoler får dra på leirskole i løpet av barne- og ungdomsskolen. De resterende må også sikres leirskoleopphold. Disse jobber foreningen aktivt for.

Alle kommuner får et fast beløp fra staten, som er tenkt til elevenes leirskoleopphold. Men midlene er ikke lovfestet og kommunene kan derfor bruke dem andre steder. Leirskoleforeningen ønsker at pengene blir brukt hvor de er tenkt og jobber for å lovfeste leirskoleopphold.

Elevene skal ha mulighet for å dra på leirskole og medlemmene i foreningen skal har ordnede forhold. Nye lover og regler dukker opp og disse må leirskolelærere informeres om.

Foreningens årsmøte ble også avholdet siste dagen på kurset.

Deltakerne på årets kurs kunne reise hjem igjen bedre rustet og enda bedre forberedt på uventede hendelser. Det er ett år til neste samling. I mellomtiden skal de bare undervise 50.000 elever …

You may also like...